Intrastat-melding i Danmark

Intrastat-melding i Danmark

Intrastat gir informasjon om Danmarks handel med varer (både import og eksport) med andre EU-land, og viser fremdriften av EUs indre marked. Denne informasjonen er avgjørende for å utarbeide betalingsbalansen og nasjonalregnskapene, og brukes også av departementer til å utforme handelspolitikk og inngå handelsavtaler. Derfor gjelder strenge kvalitetsstandarder for disse dataene.

Et selskap som driver internasjonal handel innenfor Den europeiske union, må kanskje i tillegg til å sende inn regelmessige merverdiavgiftsoppgaver og/eller den europeiske salgsstatistikken (ESL), overholde Intrastat-kravene. Selskapet må deklarere ankomstene av varer fra andre EU-medlemsland og/eller utsendelser av varer til andre EU-medlemsland, hvis transaksjonene deres overskrider en fastsatt terskel. Hvis du ønsker å vite mer om Intrastat-meldingen i Danmark, er vi gjerne til hjelp.

Hva er Intrastat?

Intrastat har vært i drift siden 1. januar 1993 og har erstattet tollmeldingene som kilde for handelsstatistikk innenfor EU. Intrastat er et statistisk system for selskaper som driver handel innenfor EU, og det brukes til å spore bevegelsen av varer og utarbeide utenrikshandelsstatistikk. Denne statistikken er avgjørende for handelspolitikk og sektoranalysen. Selskaper er pålagt å sende inn Intrastat-erklæringer som detaljert beskriver ankomster og avsendelser av varer mellom EU-medlemslandene.

Intrastat-siden gjør det mulig å opprette og rapportere informasjon om handelen mellom land/regioner i Den europeiske union (EU). Den danske Intrastat-erklæringen inneholder detaljer om varehandel for rapporteringsformål. Det er også mulig å sende inn en dansk Intrastat-rapport sammen med den europeiske salgsstatistikken via IDEP.web. Unnlatelse av å følge disse rapporteringskravene kan føre til bøter og andre konsekvenser.

Hver måned sender medlemslandene sine data til Eurostat, vanligvis innen 40 dager. Før dette trinnet samler de nasjonale myndighetene inn følgende informasjon:

Kravene til Intrastat-data varierer fra land til land og avhenger av de meldingsgrensene som er fastsatt i hvert EU-medlemsland. Disse grenseverdiene angir hvilken verdi på varer som må rapporteres i Intrastat-meldingene, og de kan endres over tid. Selskaper må holde seg oppdatert på disse grenseverdiene og sende inn nøyaktige data for å oppfylle kravene til Intrastat-rapportering.

Varenumre er avgjørende for Intrastat-meldinger i Danmark, da de klassifiserer varer med et 8-sifret system for EUs utenrikshandels- og intra-EU-statistikk. Det kombinerte nomenklatursystemet (KN) revideres årlig for å sikre en nøyaktig og oppdatert klassifisering av varer, inkludert ekstra enheter når det er nødvendig.

Betydningen av Intrastat i handel innenfor Den europeiske union

Selskaper som er etablert eller registrert i et EU-medlemsland og utfører intra-EU-transaksjoner, enten det er vareinnkjøp eller -utganger, må sende inn en Intrastat-melding dersom de overskrider de gjeldende grenseverdiene i det spesifikke landet. Dette gjelder volumet av kjøps- eller salgsordrer som gjennomføres på EUs indre marked.

Intrastat er avgjørende for å gi data til myndighetene for å utvikle handelspolitikk, planlegge transportinfrastruktur og vurdere markeder. Ved å samle informasjon om varebevegelser mellom EU-landene hjelper Intrastat til å avdekke potensielt merverdiavgiftsbedrageri, føre nøyaktige handelsstatistikker og støtte politiske beslutninger.

Intrastat-data er uvurderlige for selskaper som er aktive i intra-EU-handel, og gir innsikt som går utover bare å overholde lovbestemte krav. Analyse av disse dataene hjelper selskaper med å identifisere trender og mønstre i varebevegelsene mellom EU-landene, finne ut hvilke produkter som etterspørres og identifisere nye markedsmuligheter. Denne informasjonen kan veilede strategiske beslutninger, som for eksempel å fokusere salgsinnsatsen på etterspurte regioner eller etablere nye distribusjonssentre.

Videre støtter dataanalyse strategisk beslutningstaking ved å gi et klart bilde av markedsforholdene og potensielle vekstområder. Den kan også hjelpe selskaper med å overvåke virkningen av regulatoriske endringer på handel, slik at de kan tilpasse strategiene sine til nye forskrifter. Samlet sett gjør bruken av Intrastat-data det mulig for selskaper å ta informerte, datadrevne beslutninger som styrker deres markedsnærvær og konkurranseposisjon i EU.

Dette gjør Intrastat i Danmark til et uunnværlig verktøy for selskaper som er aktive i intra-EU-handel, og for myndighetene som er ansvarlige for reguleringen.

Intrastat-erklæring i Danmark

Intrastat-rapportering i Danmark krever at informasjon sendes inn månedlig, med en frist den 10. arbeidsdagen etter slutten av rapporteringsmåneden. Det er imidlertid to forskjellige frister: en tidligere frist for større rapportører (Gruppe 1) og en senere frist for mindre rapportører (Gruppe 2). De danske myndighetene vil informere selskaper om deres gruppetilhørighet i brevene som omhandler deres Intrastat-meldingsplikt.

Den danske Intrastat-erklæringen omfatter følgende felt:

På samme måte som i de fleste EU-land, sendes danske Intrastat-meldinger inn månedlig, i henhold til kalender måneden.

Den danske Intrastat-meldingen består av to hovedkomponenter:

Nøyaktig og rettidig innlevering av data gjør det mulig for selskaper å oppfylle Intrastat-kravene i Danmark og unngå bøter.

Den danske Intrastat-erklæringen er påkrevd hvis grensen for intra-EU-transaksjoner, fastsatt av Intrastat-tollkoden, overskrides. Hvis grenseverdiene for intra-EU innganger eller utganger overskrides i løpet av året, må en Intrastat-erklæring sendes inn i den måneden grensen ble nådd. Unnlatelse av å overvåke utviklingen av innganger (varer som kommer fra et EU-medlemsland til Danmark) eller utganger (varer som går fra Danmark til et annet EU-medlemsland) kan føre til bøter og straff.

Intrastat-meldinger krever at selskaper gir statistiske og skattemessige data, som for eksempel:

Disse erklæringene, som har betydelig statistisk verdi, sendes til nasjonale statistiske byråer og leveres vanligvis månedlig sammen med merverdiavgiftsoppgaven.

Intrastat-grenseverdier i Danmark

Grenseverdiene for Intrastat beregnes årlig basert på kalenderåret. Når et selskap begynner å rapportere, må det fortsette å gjøre det for hele kalenderåret før det kan stoppe. Hvis for eksempel et selskap overskrider grensen for innganger i mars 2024, må det sende inn de danske Intrastat-erklæringene for innganger til desember 2025. Disse grenseverdiene fastsettes basert på fakturaverdi. Myndighetene overvåker disse grenseverdiene og sender ofte brev til skattepliktige, der de blir bedt om å sende inn manglende Intrastat-erklæringer.

Fra 1. januar 2024 har Danmark økt grenseverdiene for Intrastat-meldingen til følgende verdier:

Det elektroniske Intrastat-meldeskjemaet i Danmark krever data som: varenavn, varenummer, leveringsbetingelser, transporttype, bestemmelses- og opprinnelsesland, vekt og/eller mengde, samt fakturaverdi.

Intrastat omfatter to viktige statistiske grenseverdier: basisgrensen og detaljeringsgrensen. Detaljgrensen gjelder for betydelig høyere transaksjonsverdier sammenlignet med basisgrensen.

Den viktigste forskjellen mellom de to grenseverdiene er mengden data som kreves. Hvis handelsmenn overskrider basisgrensen, men ikke detaljeringsgrensen, må de sende inn en Intrastat-melding med et redusert datasett.

Eksport og import i den danske Intrastat-meldingen

Importører er forpliktet til å sende inn en separat melding for hver type varer (identifisert ved en artikkelkode) som ble importert i referansemåneden, forutsatt at transaksjonstypen og partnerlandet innen EU, inkludert Nord-Irland, er de samme.

Eksportører må derimot kategorisere artiklene i henhold til opprinnelseslandet for varene og mottakerens momsnummer. Intrastat-meldingen i Danmark er obligatorisk når et selskaps handel med varer fra andre EU-land og Nord-Irland overskrider visse grenseverdier. Det er viktig å merke seg at dette kravet ikke bare gjelder store selskaper, men for alle selskaper som driver med grenseoverskridende handel og overskrider de fastsatte grenseverdiene. Dette sikrer at også mindre selskaper bidrar til innsamlingen av handelsdata.

I 2024 er selskaper forpliktet til å rapportere eksporten til Intrastat dersom:

Selskaper er også forpliktet til å rapportere importen til Intrastat dersom:

Intrastat-systemet overvåker om alle rapporteringspliktige selskaper har oppfylt sine forpliktelser. Hvis et selskap ikke oppfyller kravene, sendes en skriftlig påminnelse, og det kan påløpe behandlingsgebyrer.

I sammenheng med den danske Intrastat-rapporteringen er det viktig å forstå at systemet dekker et bredt spekter av transaksjoner, ikke bare den enkle importen og eksporten av varer. Selskaper er forpliktet til å rapportere ulike typer transaksjoner, der hver type har spesifikke rapporteringskrav for å sikre nøyaktige statistiske data.

– Fysisk bevegelse av varer: Dette er den vanligste typen transaksjoner som rapporteres i Intrastat. Den omfatter den fysiske bevegelsen av varer mellom Danmark og andre EU-land, inkludert Nord-Irland, uavhengig av om et salg finner sted. For eksempel krever overføring av varer fra et lager i Norge til et lager i Tyskland en Intrastat-rapport, selv om varene ikke selges.

– Eierskapsoverføringer uten fysisk bevegelse: I noen tilfeller kan eierskapet til varer endres uten at varene fysisk flyttes mellom landene. Disse transaksjonene må også rapporteres hvis de er relevante for handelsstatistikken. Et eksempel er salg av varer fra et konsignasjonslager i et annet EU-land, der eierskapet overføres uten umiddelbar fysisk flytting av varene.

– Behandlings- og reparasjonstransaksjoner: Hvis varer sendes til et annet EU-land for behandling eller reparasjon og deretter bringes tilbake, må disse transaksjonene rapporteres under Intrastat. Både den opprinnelige leveransen og returtransaksjonen må rapporteres, ofte med detaljert klassifisering av varene og type behandling eller reparasjon.

– Intern bedriftsoverføring: For selskaper som opererer i flere EU-land, må også interne overføringer – som flytting av varer fra en filial til et annet land – rapporteres. Dette inkluderer ikke bare ferdigvarer, men også råmaterialer og komponenter.

– Leie, utlån og lån av varer: Hvis varer leies ut, lånes ut eller lånes over landegrensene i mer enn 24 måneder, omfattes disse transaksjonene av Intrastat-rapporteringen. Selv om det ikke er noe eiendomsovergang, må bevegelsen av varene fortsatt dokumenteres.

– Retur av varer: Hvis en kjøper i et annet EU-land returnerer varer, må denne transaksjonen rapporteres separat. Grunnen til returen (for eksempel defekte varer, overskuddslager) og typen varer avgjør hvordan returen rapporteres.

Hver av disse transaksjonene krever en detaljert rapportering, som ofte inkluderer informasjon som varenes verdi, netto vekt, transaksjonstype og opprinnelses- eller bestemmelsesland. Selskaper må sikre at alle relevante transaksjoner blir nøyaktig registrert og rapportert for å oppfylle sine Intrastat-forpliktelser.

Bedrifter må rapportere ulike typer transaksjoner for å sikre nøyaktig statistikk:

Ta tilbake svaret ditt
Legg igjen en kommentar
Antall kommentarer: 0